Ferdighetskrav

Enkelte ganger i jobben har jeg møtt svært unge jenter som ønsker seg barn. "Herregud da, hvor vanskelig kan det være liksom? Det er jo bare å skifte noen bleier og leke litt. Det er ikke noe problem i det hele tatt!" Det er vanskelig å få en 15-åring til å skjønne at det kanskje omfatter litt mer enn det hun har tenkt på.

Mange dager tenker jeg at jeg innfrir det meste av kravsspesifikasjonen. Jeg er jo stadig innom dette i jobbsammenheng - snakker om foreldreferdigheter, mener jeg. Når jeg sørger for å legge inn modifikasjonen også når jeg vurderer meg selv, så innfrir jeg nok. Det trenger ikke å være perfekt, det holder med godt nok.

Allikevel får jeg jo stadig bekreftet at det er vanskeligere enn 15-åringen som ønsker seg barn tror. Denne uka for eksempel byr på mye i tillegg.

• Jeg trenger gode skuespillerferdigheter. Når jeg plutselig oppdager små hvite mark som kryper rundt på avføringen til en av dem, da har jeg lyst til å skrike litt og stikke unna. I stedet må jeg beherske meg og deretter gjenoppfriske planen for hvordan man blir kvitt disse barnemarkene. 
• Det er greit å kunne skrive på plakater. I dag er det kakelotteri for fotballen og ting må fikses. 
• Baking er en helt klar forutsetning for å få en 4'er i mammafaget. Til kakelotteriet trenges selvfølgelig kake. Neste uke tror jeg det trenges tre forskjellige leveranser i forbindelse med diverse 17. maiarrangementer. I tillegg trenges jo kaker til heimen også. Man får ikke gode vurderinger internt i familien hvis all bakst eksporteres. 
• Evne til å fange opp spy med hendene er også greit å ha. Og enda viktigere er det å kunne vaske oppkast uten å kaste opp selv. Akkurat på dette området får jeg neppe mer enn en 2'er. Jeg synes rett og slett det er veldig ekkelt og må påkalle det ytterste av skuespillerferdighetene. 
• Vasking er viktig. Både når det gjelder disse hvite små markene og når det gjelder oppkast, kreves en ekstraordinær innsats. Foreløpig ser det ut til at bare tre av fem endte med å kaste opp, det betyr vel at mamma- og pappainnsatsen samlet er vellykket? 
• Dårlig hørsel er greit, i hvert fall evne til å sortere unna irrelevant lyd. I går kjørte jeg fire seks- og sjuåringer til årets kuleste bursdag, da skulle jeg ønske jeg var mye flinkere til å stenge lyden ute. 
• Organisasjonstalentet og logistikkferdigheter er kanskje noe av det aller viktigste. Denne uka har de fleste dager bydd på mange aktiviteter og ettermiddager fylt fra begynnelse til slutt og jeg lykkes ikke helt. Hvis jeg husker kjeks til de små som synes det er kjedelig med fotballkamp for storebroren, så glemmer jeg å ta på dem støvler før vi går til den våte banen. Hvis jeg husker støvler, så glemmer jeg noe de kan leke med. Når midtimellomgutten kommer hjem fra skolen i stillongs, skjønner jeg at vi har glemt å fylle opp med nytt skiftetøy i en uke som har vært veldig våt. 
• Meklingsferdighetene utfordres flere ganger om dagen. Vi lever for tiden i en tilstand der det er mulig å krangle om det aller meste. Eller er det egentlig evnen til å overhøre irrelevant lyd som er den viktigste ferdigheten på dette området? Jeg tror det. 
• Parallelt med logistikkferdighetene, er det viktig å være god på å legge vekk det man ikke fikk til eller det man glemte. Når eldstegutten ringer etter at jeg har gått på toget for å fortelle at sykkellåsen er rustet fast og husker jeg ikke at han trenger den i dag, da er det greit å klare å legge det til side. Kan jo ikke gjøre noe med en sykkel på Kolbotn når toget er på Ljan... 

Og så er det alt det andre, og det at jeg aldri er viktigst lengre. Det er hele tiden noen andres behov som er viktigst. Og som størstemann riktig påpekte i sted "Det ser litt kjedelig ut å være voksen. Man må liksom gjøre noe hele tiden. Det stemmer det, man må være kokk, vaskehjelp, servitør, gartner, sydame, sykepleier, psykolog og en masse annet. Nesten helt uten pause. Heldigvis så er det oftere bra enn slitsomt!