Vær- og sesongsyk?

I følge min selvoppfatning har jeg et stabilt godt humør. Jeg tror jeg ikke lar meg prege av været eller sesongen. Første gangen dette ble rokket ved, var da jeg bodde i Rogaland i halvannet år som nyutdannet. Vi hadde atten måneder med yr, lavt skydekke og åtte grader. Litt satt på spissen selvfølgelig, men ikke langt unna sannheten. Jeg merket ikke at jeg var sur og initiativløs mens jeg var der, ei heller at jeg var vanskelig å ha med å gjøre. Allikevel merket jeg veldig godt at jeg var glad da vi kom tilbake til østlandsklimaet, da det var strålende sol flere dager på rad.

Så kanskje lar jeg meg prege av været allikevel? Ikke i den grad at jeg blir grinete i regnet, ikke i den grad at jeg blir deprimert når høsten melder seg og lyset svinner, men fortsatt kjenner jeg at energien stiger, at jeg blir fnisete, ørlite fjollete og morsom (i egne øyne, men ikke i 12-årigens) når vi har dager som vi har hatt i det siste.

En årlig markering av sommer, av sol, av energi og glede gir seg uttrykk i kakefest i heimen. Det første året den ble avholdt, tok jeg i såpass at mannen ble bleik. Jeg inviterte godt over 50 stk og dagen opprant med dårlig vær. Det hjelper lite med energi i oppkjøringen når godt omtrent 40 mennesker skal stues inn innenfor dørene og været ikke tillater at de 15-20 ungene kan sende ut etter hvert som sukkerinntaket øker og behovet for bevegelse stiger i taket. Det hjalp selvfølgelig heller ikke at mannen hadde skikkelig hodepine akkurat den dagen. Allikevel har jeg fått skape tradisjonen og opprettholde den. I år tror jeg vi hadde vår fjerde kakefest, den ble avholdt nå i pinsen. Det var flere av de inviterte som var bortreist, så antallet gjester holdt seg innenfor det antallet mannen kunne leve med, og det hjelper nok på oss alle at sola skinner og at toleransen for hverandre dermed er strålende. Vi kunne være ute alle sammen, ungene ble kjølt ned i vannsprederen og kakene ble gode. Maurene i kjelleren hadde kanskje den aller største festen, de ble alene om å nyte kvæfjordkaka. Da jeg skulle hente den opp og gjøre den ferdig, var den svart av ørsmå dyr som krabbet overalt. Denne opplevelsen er et helt klart bevis på at været spiller inn på humøret, jeg smilte mens jeg puttet kaka i en pose og hadde jakt på kjøkkenet. Midtimellomgutten hadde sin egen fest, han lærte en gang av en mannlig assistent i barnehagen at maur smaker omtrent som sånne sure smågodtgreier. Gutten benyttet dermed anledningen til å fylle opp med proteiner i forkant av alle karbohydratene som kom inn med alle kakene.

 Om jeg har innsett at jeg er vær-og sesongsyk? Nei, egentlig ikke, jeg tenker bare at jeg er ekstra blid når sola skinner og dagene er lyse.  Jeg tåler masse varme også før jeg blir utslått. Der skiller jeg meg fra minst tre av familiemeldlemmene mine, de henger med hodet som vanntørste sommerblomster i litt for trange potter når temperaturen stiger. Vi har igjen bestilt ferie som sikrer varme i sommer. Jeg har hatt tre sommerferier i Danmark i mitt liv og er helt helt sikker på at det ikke er noe for meg. Uten noen sikre dager med sommer, lite klær og mye bading, er det vanskelig å gå løs på en regnfull høst. Så da får vi bare håpe at de mer varmesvake i familien sørger for jevnlig avkjøling og at guttene finner alt de ønsker seg når shoppingmulighetene myr seg. Det er nemlig humørregulerende for dem. Minstejenta trenger bademuligheter for å holde seg glad, det er jeg temmelig sikker på at lar seg ordne.


Nå har jeg i hvert fall investert overskuddet i en solskinnsrapport. Rapporten kan nok tas frem igjen når dagene igjen blir mørkere og jeg savner sola, energien, overskuddet og gleden.