Hvor ligger stoltheten din?

Jeg skal love å ikke bli en blogger som kun skryter av mamma. Det skal Christine Koht få stå for helt alene. I dag skal jeg allikevel skryte litt av mamma'n min. Vi fikk ikke bursdagsgaver av henne rett før jul. Det er i seg selv noe å skryte av. Hva i all verden skal man finne på å pakke inn til to middeladrende som har alt? Her må jeg skyte inn at det gjør litt vondt å kalle meg selv middelaldrende og det er rart å innrømme at jeg har alt, men begge deler er nok riktig. Men altså - vi fikk ikke gaver med innpakningspapir og gavebånd, men vi fikk beskjed om at vi kunne få barnevakt en langhelg.

Så for et par uker siden var vi i Venezia. Det er fantastisk å kunne sove så lenge man vil, spise frokost når man vil, fullføre samtaler, gå i butikker, spise mat uten å skynde seg å bli ferdig, å kunne bestille hva man vil og bruke tid på akkurat det man selv har lyst til. Kjærestetid er slett ikke å forakte!

Allikevel var det ikke det jeg skulle fortelle om. Da vi kom hjem var alle vinduene skinnende rene, skuffene på kjøkkenet var rene og ryddige, kjøleskapet var skinnende. Kort sagt - mange oppgaver som burde vært ivaretatt for lenge siden, var sørget for mens vi bare koste oss. Og det er da spørsmålet om stolthet blir relevant. Jeg har fått noen kommentarer på om det ikke er irriterende, om jeg ikke tror at hun mener at vi ikke holder det rent. Om jeg ikke opplever det som kritikk og om hun ikke burde holde seg unna. Svaret på det er så ubetinget nei. Jeg synes det er fantastisk deilig og er veldig takknemlig. Nå kan vi jo se ut av vinduene uten en grå tåke mellom oss og verden og jeg slipper å tenke på at de burde vært vasket. Når sant skal sies (og det skal det jo helst) tror jeg jammen det var mamma som vasket vinduene våre sist de ble vasket også. Forrige gang vi var på kjærestetur...

Det er ikke slik at jeg er bortskjemt og lat og det er heller ikke slik at jeg er vant til at mamma ordner opp for meg. Det er riktignok slik at min vaskestandard er noen hakk lavere enn hennes, men det er jo veldig veldig deilig at hun orker å gjøre det for oss. Og så tror jeg faktisk at hun synes det er godt å kunne gjøre noe for oss og at vi virkelig setter pris på det.

Jeg har rett og slett ikke så mye stolthet når det gjelder det huslige. Jeg er fortsatt 3 år og skal klare selv på veldig mange områder i livet, men akkurat når det gjelder vindusvask og annet smiler jeg bredt og sier takk når det blir gjort for meg.