Begynnelsen på et farvel

Jeg har lest "Begynnelsen på et farvel" av Ayad Akhtar. På forsiden omtales den som internasjonal bestselger og som dette årets "Barnepiken". Jeg tror derfor forventningene mine var i høyeste laget. Jeg har brukt lang tid på å bli ferdig og det er aldri et godt tegn.

Hayat vokser opp i en pakistansk familie i USA. Faren er lege og tar i stor grad avstand fra det pakistanske miljøet og nekter familien å utøve islam. Hayat har fra han var veldig liten sett bildet på kjøleskapet hjemme av morens fantastiske venninne Mina. Med morens hjelp kommer Mina til USA for å komme unna sin ektemann som ikke vil ha henne, men som truer med å ta fra henne omsorgen for deres felles barn Imran. Uten at faren får kjennskap til det, begynner Mina å lære Hayat om koranen og Hayat får etter hvert øynene opp for både islam og kvinner. Når Mina blir introdusert for Hayat fars jødiske legekollega, skjønner Hayat at han kan miste Minas oppmerksomhet.

Nathan kom hjem til oss et stykke ut på morgenen iført den samme lille kalotten han hadde hatt på seg da han fortalte historien om Ibrahim. Far hadde aldri sett ham i en sånn topi-kalott før, og gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin overraskelse da vi sto i gangen og var klare til gå. 
"Hva i all verden har det gått av deg, Nate? Hvorfor har du den greia på hodet? 
"Fordi vi skal i moskeen" 
"Og så?"
"Jeg vil vise min respekt"
"Jeg synes han ser flott ut," sa Mina stolt. "Synes ikke du også, bhaj?"
"Jeg elsker den topien," sa mor. Hun holdt Imran i hånden. "Skjegget også. Han ser mye mer fornem ut" 
Far rullet med øynene. "Han vet allerede hva jeg synes om det der som driver og gror i ansiktet hans. Men den topien er enda verre. Fyren ser ut som en jævla imam. Du er lege, Nate. Ikke en maulvi" 
"Ikke ennå," sa Mina smilende. 
"Gud forby," klaget far. 
Nathan pekte på meg. "Han har en," sa han. 
Far ristet på hodet. "Han er et barn, Nate. Han vet ikke bedre, stakkar..." 

Hayats sjalusi fører til at han gjør ting som får alvorlige konsekvenser for både Mona, Imran, foreldrene og ham selv.

Jeg likte altså boka bare sånn passe uten at jeg kan si hva deg skyldes. Språket er bra, oversettelsen like så. Handlingen er helt klart relevant og interessant. Terningkast et sted mellom tre og fire.