Flott om hvordan vi kan ta de utenkelige valgene

"Britannia Road 22" av Amanda Hodgkinson er nok en bok som innfrir fjortisens forventninger til hva mamma leser. Stikkordene er jøde, forfulgt, annen verdenskrig, flukt, tapt kjærlighet. Denne er imidlertid ikke forutsigbar og de to hovedpersonene styres ikke av det innlysende valget kjærlighetsmessig.

"Så langt er alt Silvana har sett av Storbritannia, et land like nedslitt som hennes eget. Spor etter krigen finnes overalt, i de brannskadde bygningene de går forbi, køene utenfor butikkene, menneskenes tomme ansikter. Hun trodde hun kanskje ville kunne etterlate den mørke tristheten i Polen, men her ligger tap på lur i hver krok, standhaftig og hardnakket, og vekker fortiden til live enda det er åpenbart for henne at å glemme er hva alle trenger å gjøre. Men hvem er vel hun til å tenke slike tanker? Hennes egne minner truer henne uopphørlig, og det å glemme er ikke gjort i en håndvending. 

Og likevel, der hun går i raskt tempo etter Janusz oppover den brolagte gaten, forbi enda flere av de røde mursteinshusene som disse forstadsgatene er overfylt av, kjenner hun seg besluttsom, om ikke aldri så lite håpefull. Det blikket Janusz hadde sett på gutten med da han møtte dem på stasjonen, hadde vært kjærlig. Aksepterende. 

Hun vil gjerne takke ham, men han går så fort at hun stadig må oppmuntre Aurek til å løpe ved siden av henne for å holde følge. Akkurat idet hun tenker at det er varmt nok til at hun kan ta av seg kåpen og gå med den over armen, stanser Janusc utenfor det siste huset i en rekke. "Vi er framme", sier han og smiler. "Her er nøkkelen. Velkommen hjem". 

Når andre verdenskrig er slutt, kan Silvana vende ut fra skogen for å prøve å leve et normalt liv. Hun og sønnen har levd i skjul i Polen flere år, men skal emigrere til Ipswich for å gjenforenes med mannen og faren som de ikke har sett på seks år. Både Janusz og Silvana har hemmeligheter og begge har prøvd etter beste evne å overleve både fysisk og mentalt under krigen. Dette har ført til at de har tatt valg de synes er vanskelige å innrømme overfor seg og overfor hverandre. Det å finne hverandre igjen rent fysisk var en utfordring, men det å finne igjen fellesskapet og tosomheten, tilliten og kjærligheten er enda vanskeligere.

En veldig bra bok, som gir en litt trist ettertenksomhet som sitter i lenge. Den viser hvordan krig er umenneskelig både mens den står på og når man skal gjenfinne seg selv og meningen i tilværelsen etterpå. Den anbefales veldig, terningkast fem og enda litt til!