Fortellingen i fiolinen

Nok en bok jeg leste for en stund siden og ikke har rapportert om. "Fortellingen i fiolinen" er skrevet av Natasha Solomons og er en bok som passer godt inn i fjortisens bilde av hva mamma leser. "Å ja, det er en sånn bok om en dame som blir forfulgt og så er det krig og så forelsker hun seg og til slutt går det bra".

Elise tilhører overklassen i Wien, men søker post som hushjelp i England etter hvert som jødeforfølgelsene tar seg opp og krigen nærmer seg. Med seg har hun en fiolin og i den ligger farens siste manuskript. Morens perler er sydd inn i kjolen hennes og planen er at familien skal møtes igjen i England eller i USA, dit søsteren skal reise sammen med mannen sin.

Etter måltidet dekket vi av bordet og la kjørlene i oppvaskkummen, der May sto i såpvann til albuene og skrubbet og klagde for seg selv. De andre tjenerne forsvant etter hvert til sine plikter, mens jeg fulgte etter fru Ellsworth og herr Wrexham inn på kjøkkenet. Jeg ble stående i døråpningen, usikker på hva jeg skulle gjøre nå. 

"Elise. Du skal servere ved bordet i kveld" sa herr Wrexham "Herr Rivers har en gjest og det er Henrys frikveld" "Og jeg skal med glede overta for ham, herr Wrexham," sa fru Ellsworth. "Nei takk, fru Ellsworth," svarte han. "Barnet må lære. Hun er ansatt som stuepike, og hun skal utføre pliktene det innebærer" 

Historien byr selvfølgelig på ulovlig kjærlighet og brustne drømmer. En fin historie selv om den nok til tider er forutsigbar. Jeg likte boka godt, den passet utmerket til solseng, late dager og avbrytelser fra barna. Terningkast fire fra meg.