Forutsigbart, men grei underholdning

Den siste boka som hører til i etterslepgruppa. "The Light Behind the Window" er skrevet av Lucinda Riley og har på norsk fått navnet "Lavendelhagen". Jeg likte "Jenta på klippen ganske godt" og "Orkideens hemmelighet" litt bedre. Felles for dem alle tre er at de er ganske så forutsigbare. Man har ikke lest så mange kapitlene før man skjønner hvordan dette vil utvikle seg og det kan jo være litt kjedelig. Samtidig er dette en bok der sidene raser av gårde og for meg var det en ideell bok ved bassengkanten der ungene maser og avbrytelsene blir mange.

Emilie vokser opp i en aristokratisk familie i Paris og må etter morens dødsfall finne ut av hvem hun selv er og av sin egen familiehistorie. Boka veksler mellom å fortelle om Emilies strev for å få orden på den store herskapseiendommen hun har arvet i Sør-Frankrike og fortellingen om Constance som kommer fra Storbritannia til Frankrike som spion under andre verdenskrig. Vekslingene fungerer greit, jeg pleier av og til å irriteres over at det veksler og at jeg må lese veldig mye annet før jeg kommer videre i historien. Så kommer man inn i den andre historien og så veksler det igjen. Slik var det ikke her, men det henger nok også sammen med at ingen av historiene engasjerte meg fullt og helt.

Dette er en bok man lever helt fint med å ikke lese, men er forsåvidt heller ikke en bok man angrer på at man har lest. En helt grei 3'er etter min vurdering. Jeg kommer neppe til å lese mere Lucinda Riley, men det er altså helt greit.