"Alligatorvannet" av Lynne Bryant

Litt tidligere i jula fullførte jeg "Alligatorvannet", nok en bok om rasemotsetningene i sørstatene.

Fra bokomslaget:

Et sommerbryllup fører Avery Pritchett hjem til Mississippi og familien hun forlot ti år tidligere. 
De siste ti årene har Colorado vært Averys hjem - stedet hvor hun full av sinne og skam måtte søke tilflukt som gravid tenåring. Her har hun skapt seg et nytt liv med datteren Celi. Da Avery mottar en invitasjon til brorens bryllup, øyner hun muligheten til å vende hjem til Greendale, Mississippi, og gjenforenes med familien. Datteren hennes er lykkelig uvitende om at hennes mørke hud vil vekke oppmerksomhet. Vil møtet med Averys fordomsfulle mor, som nesten kostet en ung mann livet den gang, føre til en ny start eller forsterke gammelt nag? Og hvordan skal Avery få bedt sin tidligere kjæreste om tilgivelse, han som har blitt nektet å se barnet sitt alle disse årene? Mest av alt trenger hun å finne svaret på hvordan Celi har fått en genetisk sykdom som bare bryter ut dersom både mor og far er av afrikansk avstamning. 

Ettersom sommeren går, åpner Averys tilbakekomst opp en pandoras eske av sjokkerende oppdagelser; av valg som er tatt og hemmeligheter som er bevart like dypt og like mørkt som bunnen av alligatorvannet. 

Jeg likte boka nokså godt, den er godt skrevet og sidene raser av gårde. Den er allikevel litt forutsigbar. Fort lest og fort glemt tror jeg dommen må være. Terningkast fire.