"Den lange, hvite skyens land" av Sarah Lark

Jeg byttet jobb for en stund siden. Gikk fra en jobb med ganske mye kjøring til en jobb hvor jeg hovedsakelig er på kontoret. Det gjør noe med hvor mange lydbøker jeg rekker. Og det gjør at en bok som strekker seg over 20 CDer og nesten 26 timer tar ganske lang tid å bli ferdig med. Men nå har jeg allikevel hørt ferdig "Den lange, hvite skyens land" av Sarah Lark. Den er lest av Bodil Vidnes-Kasperud, hun har en behagelig fortellerstemme. Bokas originalspråk er tysk, oversettelsen fungerer så vidt jeg kan bedømme, bra.

Fra omslaget:
En fargesprakende familiesaga fra New Zealand. 
London 1852. Helen Davenport er ugift og guvernante i en velstående familie, men lengter etter mann og barn. I New Zealand er det overskudd på gifteklare ungkarer. Da Helen får muligheten til å reise dit for å gifte seg med en sauebonde hun aldri har møtt, bare brevvekslet med, griper hun sjansen. 

Samtidig blir den vakre rikmannsdatteren, Gwyneira Silkham brukt som innsats i et kortspill. Den mystiske baronen som har vunnet henne, vil gifte henne bort til sønnen sin. Familien er skandalisert, men Gwyn er glad for å begynne et nytt liv i New Zealand, langt fra sosietetslivet i Wales. 

På overfarten til Christchurch møtes de to kvinnenen og blir venner, til tross for klasseforskjellen. 

Tilværelsen - og ektemennene - på New Zealand viser seg å bli helt annerledes enn de hadde forestilt seg, og kvinnene må hjelpe hverandre til å skape det livet de hadde håpet på. 

En fengslende historie om kjærlighet og hat, tillit og fiendskap, og to familier som er uløselig knyttet sammen. 

Boka er hørverdig og har gjort turene til og fra jobb mye kortere. Det er allikevel en lang bok og jeg tviler på at jeg kommer til å lese oppfølgeren (som vel ikke er oversatt til norsk ennå). Jeg synes figurene blir litt endimensjonale og fortellingen er engasjerende nok, men tilfører meg ikke noe nytt. En svak firer fra meg på terningen.