Sannheten om Harry Quebert-saken

I bilen har jeg fullført "Sannheten om Harry Quebert-saken" av Joël Dicker. Lydbøker gjør bilkjøring til en glede for meg. Når jeg er i bilen er jeg dessuten nesten alltid alene og jeg har anledning til å gjøre akkurat det jeg vil. Heldigvis er det stort sett alltid å høre på en bok. Det har gått så langt at jeg synes det er noe som er feil hvis jeg ikke har en bok på øret mens jeg kjører. Grei måte å gjøre seg ferdig med jobben på også. Slipper å ha med meg problemstillinger hjem, de forsvinner et sted i boka.

Fra baksiden: USA, våren 2008: Stjerneforfatteren Marcus Goldman drar på besøk til sin gamle venn og mentor, forfatteren Harry Quebert, for å få hjelp med skrivesperren. Kort tid senere finner politiet liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord. Marcus er overbevist om sin venns uskyld. Han starter sin egen etterforskning og begynner å skrive en bok om saken. Gradvis avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventete og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag. 

Boka blir lest av Helge Winther-Larsen og det er en fortellerstemme som fungerer bra for meg. Han skiller språklig godt mellom de ulike personene og jeg gjenkjenner etter hvert "stemmene" deres. Forfatteren er en ung sveitser som har vært mye i USA og som jeg regner med at kommer til å skrive flere bestselgere etter hvert.

Underveis i boka var jeg flere ganger helt sikker på at jeg skjønte hvordan ting hang sammen og flere ganger viste det seg at jeg hadde mistolket noe, at jeg hadde feilkonkludert eller at den som sist hadde "ordet" i avdekking av historien enten bevisst løy eller hadde misforstått.

Jeg likte denne boka godt! En sterk firer fra meg.  

Kvikklunch-kake

Jeg har på noen amerikanske nettsider sett oppskrifter på Kit Kat-kake og i det siste har det dukket opp Kvikklunch-kaker på mange norske blogger også. Jeg synes den ser kul ut og i morgen skal jeg ha med meg kake på jobben til en kollega som nylig ble 40 år. Fin anledning til å prøve ut en kake med mer sjokolade i oppskriften enn jeg har sett noen sinne.

Sjokoladetrøffel
6 dl fløte
200 g kokesjokolade
200 g melkesjokolade

Varm opp fløten til kokepunktet. Ha i hakket kokesjokolade og la avkjøle til ca 45 grader (sikkert ikke sååå nøye, det må bare ikke være altfor varmt). Tilsett hakket melkesjokolade og rør glatt. Sett til avkjøling i en del timer. Natta over er lurt. 

Sjokoladeganasj
2 dl fløte
200 g kokesjokolade
200 g melkesjokolade
6 ss romtemperert smør

Varm opp fløten og tilsett sjokolade på samme måte som til sjokoladetrøffelen. Vent til massen har romtemperatur før smøret røres i. Sett til avkjøling, evt i kjøleskapet. Kan varmes forsiktig opp igjen hvis det blir for stivt. 

Kakebunnen
140 g smør
50 g hakket sjokolade
4 egg
250 g sukker
1 dl helmelk
1 ts vaniljeessens
130 g hvetemel
5 ss kakao
1 ts bakepulver

Smelt smøret, bland i hakket sjokolade og rør til sjokoladen har smeltet. Pisk eggedosis av egg og sukker og tilsett sjokoladeblandingen. Hell i det tørre og melken vekselsvis. Ha i en form, ca 24 cm i diameter. Stekes i ca 45 min ved 170 grader. 

Montering
Pisk sjokoladetrøffel til krem. Del kaka i tre og ha trøffel mellom lagene. Smør ganasj utenpå og oppå kaka. Sett kvikklunch-strimler langs hele kaka. Sjokoladen er mindre klissete hvis den har vært i kjøleskap en stund før den skal deles opp. Bruk en skarp kniv og del i biter, to og to strimler sammen. Pynt etter ønske.

Daimiskake

Det nærmer seg konfirmasjon hos oss. Desserten skal være daimiskake og nå ligger det singelfryste stykker i fryseren og venter på å bli servert om en uke.

Mandelbunn
4 eggehviter
2 dl sukker
100 g malte mandler

Pisk eggehvitene stive, tilsett sukker litt og litt og rør til en nokså fast marengs. Tilsett mandelmelet og bland forsiktig inn. Hell i rund form, ca 24 cm i diameter. Jeg hadde et bakepapir i bunnen, da er det lettere å få bunnen ut uten å ødelegge den. Stekes ved 180 grader i 10 minutter.  Avkjøl helt. 

Is
4 eggeplommer
100 g sukker
3 dl fløte
2 doble daim

Pisk eggeplommer og sukker til en luftig eggerøre. Rør kremfløten til tykk krem. Hell eggeblandingen oppi og rør forsiktig sammen. Før daimen skal hakkes, er det lurt å ha den i kjøleskapet. Jeg la sjokoladen på benken uten å ta av papiret og rullet kjevlet tungt over, da ble daimen passe smulete. Rør inn i kremen. Ta mandelbunnen ut av formen og vask formen før bunnen legges i igjen. Jeg la plast nederst i formen, da var den superenkel å få ut når den skulle skjæres opp. Brukte en liten frysepose som dekket bunnen, den stakk ut når jeg satte på rundingen, men det gjør ikke noe. Hell ismassen over og sett hele kaka i fryseren. Den bør stå minst et døgn. 

Ta opp en stund før servering slik at det er mulig å skjære i isen. Pynt kaka med hakket daim eller sånne ferdige daimkuler som selges i butikken. Her kommer den til å bli servert med litt sjokoladekruseduller på tallerkenen og noen bringebær ved siden av.

Tråden - lettlest og underholdende

I påsken leste jeg "Tråden" av Victoria Hislop. Som hennes andre bøker ("Øya" og "Hjemkomsten") er den lettlest, underholdende og engasjerende. Handlingen i denne utspiller seg i Thessaloniki. En ung mann bosatt i London besøker sine greske besteforeldre og får høre familiens historie og forstår hvorfor de ikke ønsker å forlate Hellas.

Jeg likte boka godt selv om den nok er av arten fort gjort, fort glemt. Beskrivelsene av både folk, landskap og hendelser er gode, det er som om man er i Hellas og kjenner varmen gjennom sidene. Anbefales for dem som liker Hellas, for dem som liker en god fortelling og for dem som blir rørt av livslang kjærlighet. Terningkast fire fra meg.

Mitt navn er Mary Sutter

I påsken pløyde jeg meg gjennom "Mitt navn er Mary Sutter" av Robin Oliveira. Det er så deilig med sånne fridager hvor sola skinner, ungene har lekekamerater og jeg har funnet en bok jeg liker. Boka har solgt i bøtter og spann i flere land og det skjønner jeg godt.

Fra omslaget:
Mary Sutter er en fremragende dyktig ung jordmor, som drømmer om å bli USAs første kvinnelige kirurg. Hun ønsker å bevise at hun har like store evner som en mann, men får som kvinne ikke utdanne seg til lege. Når hjertet hennes blir knust, reiser hun til Washington DC for å pleie borgerkrigens sårede. Med hjelp og oppmuntring fra to kirurger, som begge faller for henne, forfølger Mary sin drøm om å bli kirurg og redde liv - tross prisen hun selv og de hun elsker må betale, og tross de rystende omstendighetene hun snart må gå i møte. 



Det er jo ikke akkurat den første boka jeg leser om borgerkrigen i USA, og det blir sikkert ikke den siste heller. Denne forteller imidlertid krigshistorien på en ny måte for meg - fra hjelpeapparatet og medisinernes synsvinkel.

Fra boka:
"Hvem var disse guttene? Jeg vet ikke engang hva de het. Jeg vet ikke hvor de kom fra. Hvordan skal jeg fortelle det til mødrene deres? Hva skal vi gjøre med beina?"
"Jeg aner ikke", sa Stipp. 
"Burde vi begrave dem?"
"Jeg vet ikke."
"Hvem skal jeg be om å komme og hente demm?"
"Jeg vet ikke, for pokker." Stipp slo hånden mot veggen. Han hadde ikke ønsket å ha Mary ved sin side, men han kunne heller ikke bedt om noen bedre. Hun hadde forblitt rolig. 

Mary var for meg ikke en hovedperson jeg falt helt for, i hvert fall er hun ikke en romanskikkelse med utelukkende gode egenskaper. Heldigvis. Jeg likte boka godt, synes bare slutten ble for kjapp. Ofre synes jeg de litt store episke dramaene ender sånn. Forfatterens behov for å avrunde, for å samle historien gjør at de siste sidene blir for fragmentariske. Allikevel er dette en veldig bra bok! En klar femmer fra meg.

Nok en kjole til minstejenta

Jeg har strikket ferdig en bomullskjole til datteren min. Har sett den avbildet i alskens farger, jeg valgte å gjøre den lilla. Er strikket i Mandarin Petit, mønsteret er fra PT. Er ikke noe flink til å hekle, så nederkanten var en utfordring for meg. Det ble vel greit nok. Jenta selv er i hvert fall veldig fornøyd og har brukt den uten knapper i noen dager. Nå er knappene på plass og silkebåndet er trædd i, så regner med at kjolen er på når hun går på skolen i morgen.

Pulled pork

Du trenger et helt stykke svinenakke. Gjerne uten bein hvis du får butikken din til å fikse det.


Kjøttet
Smør inn en blanding av
3 hvitløksfedd, hakket
2 ts spisskummen
2 ts chilipulver
2 ts salt
2 ts sukker
Stikk deretter hull i kjøttet med en gaffel slik at krydderblandingen trekker inn i kjøttet. La stå på benken i et par timer.

Settes i ovn på 75 grader, min stod på den temperaturen i 10 timer, deretter 130 grader i 8 timer. Riv det opp med to gafler hvis det er mørt nok eller skjær det i tynne strimler.

Hamburgerbrød (ca 10 stk)
15 dl mel (bland gjerne inn litt grovt mel sammen med hvetemelet)
3 dl melk
2 dl vann
1 pk tørrgjær
2 ss sukker
1 ts salt

Bland det tørre og tilsett væske varmet opp til 37 grader. Bland godt sammen og sett til heving til dobbel størrelse. Kjevle deigen ut til 2-3 cm og stikk ut rundinger. Settes til heving i ca 20 min. Pensle med et sammenvispet egg. Strø gjerne over sesamfrø. Stekes ved 225 grader i 12-15 min på nederste rille.

Coleslaw
1/2 kålhode i tynne strimler
3 gulrøtter, grovt revet
2 dl fløte
3-4 ss majones
2-3 ss hvitvinseddik
1 hvitløksfedd
salt og pepper

Bland kålstrimler og gulrot i en bolle. Rør sammen alt det andre og hell over grønnsakene og bland godt. La det stå minst 2 timer før servering så smakene får satt seg.

Serveres med barbequesaus.

Amerikansk eplepai

Fyll
12 epler, skåret i biter
50 g smør
4 ss sukker
1-2 ts kanel

Smelt smøret i en panne, tilsett sukker og kanel før eplene helles i. Du må enten ha en stor stekepanne eller dele det i to, for det er ganske mye. La koke på middels varme til eplene er myke. Avkjøl.

Mørdeig
150 g kaldt smør i terninger
4 dl hvetemel
1/2 dl melis
1 egg
1/2 ss kaldt vann

Ha smør, melis og mel i en bolle og bland sammen med fingrene til en smuldrete masse. Tilsett egg og vann og bland raskt sammen. Pakk i plast og legg i kjøleskapet minst 30 min.

Del deigen i to, den ene delen litt større enn den andre. Kjevle ut til to rundinger. Jeg legger gjerne deigen mellom to stykker plast, da blir det ikke så klissete og ingenting setter seg fast noe sted. Legg den største rundingen ned i en paiform, trykk den på plass inn i kantene slik at det ikke blir for tykt der. Legg eplene over.

Legg over den andre rundingen, press godt til langs skjøtene. Skjær et mønster i topplokket hvis du vil. Du må uansett ha noen åpninger slik at damp slipper ut under steking.

Pensle med et sammenvispet egg og strø over litt demerasukker. Stekes ved 190 grader i ca 30 minutter.

Kylling med 40 hvitløksfedd

Gni kyllingen inn med salt og pepper. Stapp gjerne noen hvitløksfedd og noen sitronbåter inni kyllingen. Legg den i en ildfast form. Legg i mange uskrelte hvitløksfedd, 2 dl syrlig eplejuice, 1 dl kraft og en halv sitron i båter. Stekes ved 180 grader i ca 75 minutter. 

Ta formen ut og ta opp alle hvitløksfeddene. Hell kraften over i en kjele og press ut hvitløksfeddene i denne. Bruk stavmikser og bland til en jevn masse. Spe med fløte (gir en mildere smak) eller vann. 

Jeg serverte med ovnsstekte poteter og asparges, men det passer fint med potetmos, kokte poteter eller ris også.

Til Jacobs forsvar - bra bok!

Jeg har egentlig slått opp med krim, men innimellom omtales krim jeg skjønner jeg vil ha glede av å lese. Derfor har jeg nå fullført "Til Jacobs forsvar" av William Landay.

Fra baksiden:
Visestatsadvokat Andy Barber er vel ansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone Laurie og deres 14-årige sønn Jacob opplever han sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt mordet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnmishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob. 

Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt, og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Han er guttens far. Idet dramaet kulminerer, må Andy og Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmål: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det? 

Boka er relativt godt skrevet, selv om jeg mistenker at dette er en bok som gjør seg best på originalspråket. Det er imidlertid en spennende historie som fortelles og jeg kan lett identifisere meg med begge foreldrenes kamp for å forstå hva som er sannhet og hva som er løgn. Boka veksler mellom de skjønnlitterære beskrivelsene og transkripsjoner fra rettssaker og avhør - et godt fortellergrep.

Det er vanskelig å finne et godt utdrag fra boka som illustrerer hvordan handlingen drives frem uten samtidig å avsløre noe av handlingen. Dropper derfor utdraget denne gangen. Boka er god, engasjerende og ikke typisk krim, noe som altså er bra siden jeg er lei av krim. Terningkast fem fra meg.

Vårlig påskedessert

Med et forsett om å ha dessert hver søndag og med mange søndager fremover, må vi utvide vårt repertoar. Det er bare når jeg byr på noe med is eller sjokolade (eller aller helst begge deler), at alle fem liker desserten, men i dag var det i det minste bare én som valgte is fremfor det jeg hadde laget.

I dessertskålene befinner det seg:
knuste pikekyss
krem av ca 1.5 dl fløte og litt sukker
ca 2 dl vaniljesaus
jordbær i passe munnfullbiter
bringebær
et helt pikekyss

Enkelt, friskt og godt!

Å lukke en dør som ikke kan åpnes igjen

Minstejenta har tegnet bestefar i graven. Sola skinner
og det vokser blomster på graven. Han er i det sorte og
vi andre er der oppe i lyset sammen med blomstene. 

I går ble det lukket en dør som ikke kan åpnes igjen. Egentlig ble den lukket 19. mars, men i går ble døra låst. Da kisten ble satt i bilen, døra lukket og baklysene forsvant, da ble døra låst og det er ikke mulig å åpne den igjen.

Jeg velger å tenke at det er et vindu i den døra. Det er et blankpusset glass vi kan se gjennom. Vi kan se tilbake på ham, vi kan huske det vi vil huske. Gjennom vinduet kan jeg fortsatt være sammen med pappa når jeg har behov for det. Jeg er glad for bildene, både de på papir og de som finnes i meg. De kan hjelpe meg å ha vinduet så blankt som jeg har behov for.

I dag er vinduet stort. Jeg tenker på alt som har vært og sørger over alt som ikke kan bli. Jeg tenker på vitser, husker teltturer, blomster, fotballkamper og bryllup. Jeg ser for meg den friske mannen, han som syklet, som løp, som gikk på ski, som stupte fra de høyeste klippene og som spilte fotball med barnebarnet.

Å avslutte livet er vel like selvfølgelig som å påbegynne det. De siste ukene har jeg kjent på den samme uvirkelighetsfølelsen jeg har kjent på etter at mine barn har blitt født. Det er helt ufattelig at livet går videre, at folk interesserer seg for fotballkamper, været og generalsekretærer mens jeg står midt oppe i det dramatiske. Mens jeg takler de store tankene, er andre opptatt av hva de skal ha til middag og hvem som skal kjøre på trening i dag. Det paradoksale er jo at jeg selv også kan tenke på hverdagslogistikken samtidig som jeg tenker på hva mine siste ord til pappa skal være. Nå er de sagt de ordene og det føles godt.

Kjære pappa. Vi har mistet deg så lenge. Allikevel føles det så skrekkelig vondt å vite at vi nå har mistet deg for alltid.

Noen kjenner mitt navn - en veldig bra bok!

Lawrence Hill har skrevet "Noen kjenner mitt navn". Det er ikke en ny bok akkurat, så mange har nok lest den for lenge siden. Jeg fullførte den først for et par uker siden.

Fra bokomslaget:
Noen kjenner mitt navn er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Men denne prisbelønte boken er først og fremst en hjerteskjærende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget ombort i et slaveskip med kurs for South Carolina. 

Etter å ha jobbet på en indigoplantasje i mange år blir hun videresolgt, men klarer å rømme fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang ombord i en seilskute på Atlanterhavet. Men nå er hun fri og på vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs mot et hjemland som ikke lenger finnes. 

Jeg likte boka godt. For meg var den ikke hjerteskjærende. I hvert fall ikke den forstand at jeg gråt mens jeg leste den. Selve hendelsene er skrekkelige, men for meg var det en avstand i hvordan de ble beskrevet. Det gjorde at jeg klarte å lese uten å bli overveldet av tristhet og det var egentlig godt.

Det er imponerende hvordan forfatteren språklig forholder seg til Aminatas utvikling og kunnskapsnivå. Som 11-årig jente fra en landsby i Afrika, har hun aldri sett en hvit mann og hun har aldri sett et gevær. En dag stanset vokterne ved et skille på en stein og hilste på en ny sort menneske. Flekket hud, som en vasket gris, Innsunkne lepper, svertete tenner. Men stor og høy, og med holdning som en høvding, brystet skutt frem. Dette var altså en toubab! Medfangene mine sperret opp øynene for å se på denne underlige skapningen, men landsbybeboerne reagerte ikke i det hele tatt. Jeg forstod at de hadde sett en toubab før. Han sluttet seg til vokterne i følget. Han var høy og mager og skjegget med magre lepper, og hadde skorper rundt øynene. Han sa noe på vokternes språk. 

Jeg fanget blikket til Chekura, og da han kom bort ved siden av meg, spurte jeg: "Hvor er toubaben fra?" 
"Den andre siden av det store vannet," sa Chekura. 
"Er det et menneske eller en ond ånd?" 
"Et menneske," sa Chekura, "Men han er ikke et menneske man har noe ønske om å kjenne". "Kjenner du ham?"
"Nei, man vil ikke kjenne noen toubab." 
"Pappa sa at man ikke skal frykte noe menneske, men lære det å kjenne" 
"Man bør frykte toubaben" 
"Hvordan kan han puste med så tynn nese? Er det plass til luft i de neseborene?" 
"Ikke se på toubaben" 
"Han har mange hår" 
"Å se rett på toubaben er et tegn på trass" 
"Chekura! Det vokser til og med hår i neseborene hans." 
"Trå forsiktig, Aminata." 
"Er du min vokter eller min bror?"
Chekura ristet på hodet og sa ikke mer. Jeg hadde hørt at toubaber var hvite, men slik var det slett ikke. Dette var på ingen måte farven til en elefanttann. Han var sandfarget. Mørkere på underarmene enn på halsen. Jeg hadde aldri sett håndledd med så tykke knokler. Han hadde ikke så mye til ende, og han gikk som en elefant. 

Aminata kommer til Charles Town etter å ha blitt solgt videre fra slaveskipet. Jeg har selv vært i Charleston og kjenner igjen King Street og beskrivelsen av slavemarkedet i byen, det gir selvfølgelig boka en ekstra dimensjon for meg.

Den anbefales varmt av meg! En sterk femmer på terningen.

Kvæfjordkake

Tidligere bakte jeg denne kaka nokså ofte, de siste årene har det skjedd nokså sjelden. Vet ikke helt hvorfor jeg glemte den litt, den er jo så god!

Min versjon er nok tykkere enn mange andres, jeg liker den best sånn.



Mørdeig
230 g smør
230 g sukker
8 eggeplommer
230 g hvetemel
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
6 ss melk

Rør romtemperert smør og sukker hvitt og luftig. Bland i eggeplommene, ikke alle på en gang. Rør godt mellom hver gang du tilsetter mer eggeplomme for å sikre deg at det ikke skiller seg. Tilsett resten av ingrediensene, bland raskt sammen. Ha i stor langpanne dekket med bakepapir. 

Marengs
8 eggehviter
230 g sukker

Pisk eggehvitene stive og tilsett sukkeret gradvis til du har tykk marengs. Fordel over mørdeigen. Strø over 100 g hakkete mandler. 

Stekes midt i ovnen ved 180 grader i ca 25 minutter. Avkjøles. Del kaka i to og ha vaniljekrem på det ene laget før du legger det andre over.

Vaniljekrem
2.5 dl melk
1/2 vaniljestang
4 eggeplommer
50 g sukker
1.5 ss maisenna
2 dl fløte

Splitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frø, stang og melk i en kjele og kok opp. I mellomtiden piskes eggeplommer, sukker og maisenna sammen. Hell over halvparten av melken, ta ut vaniljestangen. Hell alt tilbake i kjelen, sett på platen og varm forsiktig opp under omrøring. Ikke la det koke, da vil eggene koagulere og det vil klumpe seg. Ta av varmen og avkjøl. Pisk krem av fløten og bland alt sammen. 

Sjokolade- og karamellpai

Jeg er alltid åpen for nye forslag til kaker og denne uka fant jeg en spennende oppskrift på langpannekake på Dagbladet sine hjemmesider. Jeg brukte paideigen som den var, men har endret på fyllet.



Paideig
175 g smør
3 3/4 dl hvetemel
2 1/2 ss melis
2 ss kakao
1 klype salt
2 eggeplommer

Bland ingrediensene raskt sammen, gjerne med foodprocessor til deigen akkurat samler seg. Trykk deigen ut i en liten langpanne med bakepapir (ca 20 x 30 cm). La det stå kjølig i minst 20 min. Stekes midt i ovnen ved 200 grader i 12-15 minutter. 

Sjokoladefyll
325 g mørk sjokolade
2 1/2 dl fløte
1/2 dl melis

Kok opp fløte og rør i melis. Tilsett hakket sjokolade og rør til det er en jevn masse. Avkjøl litt før det helles i paiskallet. 

Karamellsaus
2 dl fløte
1/2 dl brunt sukker
1/2 dl lys sirup
50 g smør

Kok opp fløten sammen med sukkeret. Tilsett sirup og halvparten av smøret. La dette koke på lav varme i ca 15-20 minutter, rør jevnlig. Karamellen skal nå være tykk og mørkere. Tilsett resten av smøret, rør sammen og avkjøl. Helles i striper i sjokoladefyllet. 

Jeg har strødd maldonsalt over paien og pyntet med noe kakepynt av gull jeg hadde liggende.

"Normanns område", fenget bare måtelig

Jeg har hørt "Normanns område" i bilen og var bare sånn måtelig begeistret. Da jeg leste Forføreren, Erobreren og Oppdageren på 90-tallet, var jeg så begeistret for språket og kunnskapsnivået. De siste bøkene jeg har lest, har imidlertid ikke begeistret meg like mye. Jeg synes det blir for mange detaljer, jeg synes det innimellom ser ut til å handle om at forfatteren skal få fortalt hva han vet mer enn hva historien trenger for å drives fremover.

Handlingen veksler mellom nåtid og fortid. John Richard Normann har vært en fremgangsrik forlagsredaktør, men kommer til et punkt hvor han blir fysisk kvalm av å lese bøker. Han trekker seg tilbake til Hvaler, oppdager kjærligheten til en kvinne og hvordan den kjærligheten etter hvert konkurrerer med kjærligheten til litteraturen.

Jeg ble altså ikke så veldig engasjert av denne boka. Hadde jeg lest den på papir eller som ebok, hadde jeg nok unnlatt å fullføre. Terningkast tre fra meg.