Norsk sosialrealisme og britiske lettvintheter

Jeg har hørt "Den rettferdige" av Helene Uri. Marianne og Karsten starter ekteskapet med romantikk, hverdagsgaver og giftering med smaragd og ender det med utroskap. Etter at han var utro, begynner hun å lure på om hun egentlig kjenner ham og hvilken relasjon han har til de to døtrene. På 80-tallets Norge var det å ta stilling til mistanker om incest litt annerledes enn i dag...

Boka er "letthørt", og sikkert også lettglemt. Helt greit der og da, noen gode beskrivelser, men ingen fulltreffer. Terningkast: 3

I "Mine drømmers land" av Merice Briffa flytter hovedpersonen Meggan fra et britisk gruvesamfunn på 1800-tallet til Australia. Jeg er jammen ikke helt sikker på hva jeg skal tenke om denne boka. Dels tenker jeg at den har en oppbygning og en dramaturgi som ligner mye på kiosklitteratur. Dels tenker jeg at den var engasjerende, rørende og flott.

God underholdning, ingen tankevirksomhet, men medrivende nok til at jeg var ganske trøtt et par dager etter å ha lest for lenge utover natta. Har sett at det er to bøker til i serien og jeg vil nok overraskes hvis jeg leser dem. Terningkast: 3